Lirieke: Satyricon. Hvite Krists Dod.
Evig minnes vi de tapre som levde under var hordes hammer
Evig er krigen mot de av lyset, til de moter dodens ansikt, dodens kulde
Vinder av kulde skal komme for a fryse kristenmanns blod
Vart korstog har begynt og hvert skritt er en stake gjennom hvite
krists hjerte
Vi brenner guds barn pa balet
Vi brenner guds hus
Tidens morke skal dekke for solen
Lerleproten skal knuses
Og hver torne i hans skalle, hver spiker i hans kropp gir liv til nye
Sjeler fodt under dodens mektige trone
Vi gar vart dodningtog til dodens land med de endelose vidder
Nar korsfarerne dingler og hvite krists and er dod
Nar manen skinner blek og ensom, skal lyden av en dodsmarsj bestige
nordens mektige fjell
Borte var de av guds jord, bak en mork sky manen sa ra og kald
Sungen er siste tone av en gravsang.
Evig er krigen mot de av lyset, til de moter dodens ansikt, dodens kulde
Vinder av kulde skal komme for a fryse kristenmanns blod
Vart korstog har begynt og hvert skritt er en stake gjennom hvite
krists hjerte
Vi brenner guds barn pa balet
Vi brenner guds hus
Tidens morke skal dekke for solen
Lerleproten skal knuses
Og hver torne i hans skalle, hver spiker i hans kropp gir liv til nye
Sjeler fodt under dodens mektige trone
Vi gar vart dodningtog til dodens land med de endelose vidder
Nar korsfarerne dingler og hvite krists and er dod
Nar manen skinner blek og ensom, skal lyden av en dodsmarsj bestige
nordens mektige fjell
Borte var de av guds jord, bak en mork sky manen sa ra og kald
Sungen er siste tone av en gravsang.
Satyricon
Gewilde versoeke