Lirieke: Khold. Vandring.

Unnfanget stille i varme.
Baret i melankoli.
Drevet til skjebnen i harme
da tiden var sivet forbi.

Iskald i ensomhets vandring.
Blendet av is under sol.
Innhentet av en handling,
vekket av et symbol.

Revet til bakken av rivende smerte,
angstrop i jagende ve.
Sno som farges av glodende sverte,
under et frostbelagt tre.

Under flammende sno ligger kroket,
nybleven mor med sin spire.
Kulde har t?ret, isvinder foket.
Frosten har revet dem begge fra livet.