Lirieke: Burzum. Belus. Kaimadalthas' Nedstigning.

Eikeandlik; tryllestaven.
Trollmann med nokkel og maske,
naken og hvit, ned i graven,
kun kledd i var verdens aske.

Langs vegger; lange, spisse spyd.
Pa benkene brynjer av stal.
Han lister seg inn uten lyd,
pa bakken ser aske fra bal.

Jeg reiser til morkets dyp der alt er dodt.

Inn i haugens morke rike,
der sitter de stille dode.
Ma ikke for frykten vike,
men reise til verdens ode.

Taket tekket med store skjold,
hjelmer, belter, kniver og sverd;
over steinhallens brune mold
en skapning, en kvinnes gjenferd!

Jeg reiser til morkets dyp der alt er dodt.

Seidmannens ham i treet ute,
henger, sitt hode den luter.
Kuen blor, horer den tute,
seidmann loser sine knuter.

Seidmannen henter de gaver
som de bleke dode gir ham,
fra gamle, morke steingraver
han finner det vakreste fram.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til morkets dyp der alt er dodt.

Belte og brynje, kaker og kl?r,
hjelmer og himmelske vapen,
runer og vers, torkede b?r,
doren til graven er apen!

Fra alver, vapnene smidde,
til lyse gjenfodte dode,
dem som mot ulvene stridde
i verden som nu er ode.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til morkets dyp der alt er dodt.